Minneord

Den 14 september 2015 fikk vi den grusomme beskjeden om at vår sønn Vidar hadde forlatt oss Han rakk bare å bli 30 år men livet ble til slutt for tungt å bære.

 
Selv om jeg arbeider med ord hele tiden til vanlig så var det ikke lett å finne de rette ordene nå, men jeg har lyst til  dele med dere den siste hilsenen som vi i familien fikk sende med han i for av en teksten på Vamps nydelige melodi: En liten fuggel
     
 

1.

Du var en fryd

i våre liv

men du var skjør som et siv.

Du satte spor,

på denne jord,

ja Vidar sanne våre ord.

 

 
Ditt gode smil
 
og varme blikk
 
var av de minner som vi fikk.
 
Vi hører lyd
 
av fugletrekk
 
men du skal aldri fly vekk.
 
 
Men hvis vi ser

ein liten fuggel

så fyke lavt på gylne vinger.

Då plukke vi han ned

med våre hender
 
 
 
2.
 
Du elsket god
 
musikk og sang
 
har vært på tur i mangt et land.
 
Til Refugee
 
du ga din tid
 
du vil bli elsket fordi.
 
 
Et kjærlig ord
 
en bamseklem
 
var ting som du hentet frem.
 
Din milde røst
 
ga mange trøst
 
og din replikk den satt løst
 
 
 
Men hvis vi ser

ein liten fuggel

så fyke lavt på gylne vinger.

Då plukke vi han ned

med våre hender
 
 
 
3.
 
Elisabet
 
og Janniche
 
de i sitt indre kan se.
 
Den kjernekar
 
som "brorsan" var,
 
han hadde alltid et svar.
 
 
 
Som onkel var
 
han snill og rar
 
til lek og gøy alltid klar.
 
Han løftet dem
 
i lufta opp
 
helt til de skrek og sa stopp.
 
 
 
Men hvis vi ser

ein liten fuggel

så fyke lavt på gylne vinger.

Då plukke vi han ned

med våre hender


 
Så helt til slutt
 
har vi en bønn
 
vår kjære bror og vår sønn.
 
Slapp av
 
og hvil deg kjære venn
 
en dag skal vi ses igjen.